Ved lovendringene i loven om forebygging av hvitvasking av penger samt finansiering av terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen, vedtatt 3. desember 2025 og trådt i kraft 1. april 2026, ble regelverket om hvilke opplysninger som skal registreres om reelle rettighetshavere, videreutviklet. Endringene har som formål å sikre at EUs krav til tilstrekkelige, korrekte og oppdaterte opplysninger om reelle rettighetshavere blir oppfylt.
De nye kravene til omfanget av opplysninger som skal sendes inn til det latviske foretaksregisteret, trådte i kraft 1. juli 2026, mens foretaksregisteret oppdaterte sin praksis 5. oktober 2026. I henhold til de nye kravene skal opplysninger om reelle rettighetshavere også omfatte kontrollens omfang samt alle statsborgerskap som en reell rettighetshaver har, dersom vedkommende har flere statsborgerskap. Opplysningene må oppdateres hver gang en ny reell rettighetshaver meldes inn, når eksisterende opplysninger om en reell rettighetshaver endres, eller når andre endringer oppstår som gjør det nødvendig å oppdatere opplysningene.
Omfanget av kontroll som utøves av en reell rettighetshaver
Kontrolltypen beskriver det rettslige grunnlaget for kontrollen som utøves over en juridisk enhet, mens kontrollens omfang angir i hvilken utstrekning en reell rettighetshaver faktisk utøver kontroll over enheten. Kontrollens omfang skal oppgis separat for hver kontrolltype og kan ikke samles i én generell angivelse.
Dette kravet er nødvendig for å fastslå på en tydelig og transparent måte på hvilket grunnlag og i hvilket omfang den enkelte reelle rettighetshaveren utøver kontroll.
Dersom kontrollen bygger på eierskap eller stemmerettigheter, skal den oppgis i prosent. Dette gjelder for eksempel når en reell rettighetshaver er deltaker i et selskap og eier 100 % av selskapets kapitalandeler.
Dersom kontrollens omfang ikke kan uttrykkes i prosent, skal det gis en kort beskrivelse som gjør det mulig å forstå personens faktiske innflytelse over den juridiske enheten. En reell rettighetshaver kan for eksempel utøve faktisk kontroll gjennom en stilling som styremedlem med rett til å representere selskapet alene.
Omfanget av kontroll som følger av eierskap og stemmerettigheter
Omfanget av eierskap og stemmerettigheter i et selskap kan være forskjellig. Slike situasjoner oppstår vanligvis når et selskap har flere klasser av kapitalandeler, hvor enkelte klasser ikke gir stemmerett. Både eierandeler og stemmerettigheter skal oppgis i prosent, med angivelse av både direkte og indirekte deltakelse i den juridiske enheten.
Når kontroll utøves indirekte gjennom en annen juridisk person, skal omfanget av eierskap og stemmerettigheter fastsettes på grunnlag av kapitalandelene og stemmerettighetene som innehas i den mellomliggende juridiske personen.
For eksempel eier selskap B (SIA «B») 50 % av kapitalandelene og stemmerettighetene i selskap A (SIA «A»). Den fysiske personen C eier 70 % av kapitalandelene og stemmerettighetene i selskap B.
Ettersom den fysiske personen C identifiseres som reell rettighetshaver i selskap A gjennom indirekte kontroll, anses personen C å ha en indirekte eierandel og stemmerettigheter på 35 % i selskap A.
Beskrivelse av kontrollens omfang
Omfanget av kontroll over en juridisk enhet skal beskrives skriftlig dersom det ikke er mulig å uttrykke kontrollens omfang objektivt og korrekt i prosent. Beskrivelsen skal være kort og konkret.
Dette er nødvendig når en prosentandel ikke gjenspeiler den reelle rettighetshaverens faktiske innflytelse, eller når den juridiske enheten ikke har kapitalandeler, aksjer eller stemmerettigheter slik disse begrepene forstås for kapitalselskaper.
Dette kan for eksempel være tilfellet når en reell rettighetshaver eier 80 % av kapitalandelene i et selskap og er styremedlem, men bare har rett til å representere selskapet sammen med styrelederen. Det kan også gjelde når en reell rettighetshaver skal identifiseres i en forening.
Statsborgerskapet til en reell rettighetshaver
Opplysninger om statsborgerskap skal gis dersom den reelle rettighetshaveren ikke er latvisk statsborger eller ikke har fått tildelt et latvisk personnummer.
Lovendringene innebærer at opplysningene om en reell rettighetshaver skal omfatte alle statsborgerskap vedkommende har, samt opplysninger fra identitetsdokumentene som dokumenterer disse statsborgerskapene.
Dersom en reell rettighetshaver for eksempel har både dansk og norsk statsborgerskap, skal begge statsborgerskapene oppgis sammen med opplysninger fra identitetsdokumentene utstedt av de respektive landene.
Må alle selskaper umiddelbart oppdatere opplysningene om reelle rettighetshavere?
Ikrafttredelsen av det nye regelverket innebærer ikke i seg selv at alle selskaper umiddelbart må sende inn en ny melding til det latviske foretaksregisteret.
Overgangsbestemmelsene fastsetter at foretaksregisteret i visse tilfeller på eget initiativ vil registrere allerede tilgjengelige opplysninger om omfanget av kontroll som utøves av reelle rettighetshavere, innen 31. desember 2026.
Dersom de nødvendige opplysningene ennå ikke er registrert, skal de manglende opplysningene om kontrollens omfang sendes inn samtidig med neste oppdatering av opplysningene om reelle rettighetshavere.
Særlig oppmerksomhet bør rettes mot tilfeller der en reell rettighetshaver ikke er identifisert i foretaksregisteret ved hjelp av et latvisk personnummer. I slike tilfeller skal oppdaterte opplysninger om den reelle rettighetshaverens statsborgerskap, eller alle statsborgerskap dersom vedkommende har flere, sendes inn innen 31. desember 2026 dersom disse opplysningene ikke allerede er registrert.
Selskaper anbefales derfor å gjennomgå opplysningene om reelle rettighetshavere som allerede er registrert i foretaksregisteret, for i god tid å avklare om ytterligere opplysninger må sendes inn.
Hvordan kan ZAB EmRo bistå med oppdatering av opplysninger om reelle rettighetshavere?
ZAB EmRo tilbyr juridisk bistand ved gjennomgang og oppdatering av opplysninger om reelle rettighetshavere i det latviske foretaksregisteret.
Våre jurister kan bistå med å vurdere om eksisterende opplysninger om reelle rettighetshavere oppfyller gjeldende krav, fastslå typen og omfanget av kontroll som utøves, også i tilfeller med komplekse eierstrukturer, samt utarbeide nødvendige dokumenter og meldinger.
Ved å overlate denne prosessen til ZAB EmRo kan dere spare tid og redusere risikoen for å sende inn uriktige eller ufullstendige opplysninger.
Vi inviterer dere til å kontakte ZAB EmRo for å sikre at selskapets opplysninger om reelle rettighetshavere oppfyller gjeldende lovkrav i god tid.
Denne artikkelen utgjør ikke juridisk rådgivning for en konkret situasjon. Egnede juridiske løsninger kan variere avhengig av de faktiske omstendighetene i den enkelte sak.
Artikkelen er skrevet av: juridisk assistent Elīna Vītola