En næringsdrivende med virksomhet på tvers av landegrensene: de grunnleggende frihetene i EUs indre marked

Den europeiske unions fire grunnleggende friheter

Den europeiske unions (EU) indre marked bygger på fire grunnleggende friheter: fri bevegelse av varer, fri bevegelse av personer, adgang til å yte tjenester og fri bevegelse av kapital. Disse frihetene gjør det mulig for virksomheter og privatpersoner å drive fritt i hele EU, samtidig som de begrenser medlemsstatenes adgang til å innføre uberettigede hindringer for grensekryssende økonomisk virksomhet og investeringer.

For næringsdrivende som har virksomhet utover ett lands grenser, for eksempel i Frankrike, Sverige eller Tyskland, er tre av disse frihetene særlig viktige: adgangen til å yte tjenester, etableringsretten i en annen EU-medlemsstat og fri bevegelse av kapital.

Adgangen til å yte tjenester gjør det mulig for latviske virksomheter å yte tjenester til kunder i andre EU-medlemsstater uten å etablere et fast forretningssted der. Etableringsretten beskytter på sin side retten til å starte og varig utøve økonomisk virksomhet i en annen medlemsstat, for eksempel ved å åpne en filial eller stifte et selskap. Fri bevegelse av kapital sikrer muligheten til å foreta investeringer i andre EU-medlemsstater, blant annet ved erverv av aksjer i selskaper, fast eiendom eller andre eiendeler.

Når kan nasjonale krav begrense EUs grunnleggende friheter?

EU-domstolen behandler jevnlig tvister om hvorvidt en medlemsstats lovgivning, administrative krav eller myndighetsvedtak på en uberettiget måte begrenser de grunnleggende frihetene i EUs indre marked. Bare i 2025 ble det registrert til sammen 58 nye saker innenfor disse tre kategoriene.

Ikke enhver begrensning er automatisk ulovlig. EUs medlemsstater har rett til å stille krav, for eksempel av hensyn til folkehelse, forbrukervern, offentlig sikkerhet eller miljøvern. Slike krav må imidlertid være begrunnede, ikke-diskriminerende og forholdsmessige i lys av formålet som søkes oppnådd. Med andre ord kan en medlemsstat ikke innføre begrensninger som går lenger enn det som er nødvendig for å oppnå et legitimt formål.

Praktiske eksempler på begrensninger næringsdrivende kan møte

Spørsmål om begrensninger av de grunnleggende frihetene i EUs indre marked kan oppstå også i tilsynelatende hverdagslige forretningssituasjoner. Næringsdrivende som ønsker å starte eller fortsette virksomhet i en annen EU-medlemsstat, aksepterer og etterlever ofte krav fra utenlandske myndigheter, selv om enkelte av disse kravene kan være i strid med EU-retten. Men må næringsdrivende alltid akseptere ytterligere registreringskrav, obligatorisk sertifisering eller begrensninger på investeringer? I enkelte tilfeller kan de ha rett til å bestride slike begrensninger og kreve at de oppheves.

Nedenfor følger noen praktiske eksempler på hvordan uberettigede begrensninger av de grunnleggende frihetene i EUs indre marked kan oppstå og påvirke en næringsdrivendes mulighet til å drive grensekryssende virksomhet.

1. Krav om registrering av selskapet før tjenester ytes

Et latvisk selskap ønsker å yte rengjøringstjenester til kunder i en annen EU-medlemsstat. Lovgivningen i denne medlemsstaten krever imidlertid at utenlandske tjenesteytere registrerer seg hos en lokal myndighet og betaler et betydelig administrativt gebyr før virksomheten starter. Kravet gjelder ikke for innenlandske selskaper. Er et slikt krav berettiget, eller begrenser det på en uberettiget måte det latviske selskapets rett til å yte grensekryssende tjenester?

2. Obligatorisk krav om å etablere en filial i en annen EU-medlemsstat

Et latvisk konsulentselskap ønsker å yte tjenester til kunder i en annen EU-medlemsstat gjennom fjernkommunikasjon og digitale plattformer. Myndighetene i denne medlemsstaten krever imidlertid at selskapet etablerer en fast filial i landet før virksomheten starter. Kan en medlemsstat kreve at et utenlandsk selskap etablerer et fast forretningssted, selv om selskapet bare har til hensikt å yte grensekryssende tjenester?

3. Avslag på godkjenning av yrkeskvalifikasjoner ervervet i en annen EU-medlemsstat

En latvisk fagperson med relevante yrkeskvalifikasjoner og flere års erfaring ønsker å etablere seg permanent i sitt yrke i en annen EU-medlemsstat. Myndighetene i denne medlemsstaten krever imidlertid at vedkommende gjennomfører et nytt flerårig yrkesopplæringsprogram og innhenter et nasjonalt kvalifikasjonsbevis, uten at det tas hensyn til utdanningen og yrkeserfaringen som allerede er ervervet i Latvia. Er et slikt krav nødvendig, eller begrenser det på en uforholdsmessig måte etableringsretten i en annen EU-medlemsstat?

4. Begrensninger for utenlandske investorer

En latvisk næringsdrivende ønsker å erverve aksjer i et energiselskap etablert i en annen EU-medlemsstat. Lovgivningen i denne medlemsstaten fastsetter imidlertid at investorer fra andre EU-medlemsstater ikke kan erverve mer enn en bestemt andel av selskapets aksjer, mens ingen tilsvarende begrensning gjelder for innenlandske investorer. Kan en slik lovgivning begrunnes med hensynet til nasjonal energisikkerhet, eller begrenser den på en uberettiget måte fri bevegelse av kapital?

5. Ulik skattemessig behandling av utenlandske investorer

En latvisk privatperson erverver aksjer i et selskap etablert i en annen EU-medlemsstat. Skattelovgivningen i denne medlemsstaten fastsetter imidlertid en høyere skattesats på utbytte utbetalt til personer som ikke er hjemmehørende i landet, enn på utbytte til personer som er hjemmehørende der. Er en slik ulik skattemessig behandling berettiget, eller utgjør den en uberettiget hindring for grensekryssende investeringer?

6. Avslag på godkjenning av et sertifikat utstedt i en annen medlemsstat

Et latvisk byggeselskap vinner en anbudskonkurranse om gjennomføring av et prosjekt for fornybar energi i en annen EU-medlemsstat. Myndighetene i denne medlemsstaten krever imidlertid at selskapet bruker et miljøsertifikat som utelukkende er utstedt i dette landet, selv om selskapet allerede har et tilsvarende sertifikat utstedt i Latvia. Kan myndighetene i denne medlemsstaten nekte å godkjenne et tilsvarende sertifikat utstedt i en annen EU-medlemsstat, eller hindrer et slikt krav på en uberettiget måte adgangen til å yte tjenester? Hvordan kan selskapet ivareta sine rettigheter?

7. Begrensninger på erverv av landbruksjord i en annen EU-medlemsstat

Et latvisk selskap ønsker å erverve landbruksjord i en annen EU-medlemsstat for å utvide sin landbruksvirksomhet. Lovgivningen i denne medlemsstaten fastsetter imidlertid at utenlandske selskaper må ha særskilt tillatelse fra en statlig myndighet for å erverve landbruksjord. I tillegg gjelder det ytterligere vilkår for å få slik tillatelse, som ikke gjelder for innenlandske kjøpere. Kan slike begrensninger begrunnes med behovet for å beskytte bruken av landbruksjord og det innenlandske landbruket, eller begrenser de på en uberettiget måte fri bevegelse av kapital i EUs indre marked?

Hvordan kan du ivareta dine rettigheter?

Dersom en næringsdrivende mener at lovgivning, administrative krav eller vedtak fra myndigheter i Latvia eller en annen EU-medlemsstat på en uberettiget måte begrenser muligheten til å yte tjenester, utøve etableringsretten eller investere kapital i en annen EU-medlemsstat, er det viktig å vurdere om begrensningen er forenlig med EU-retten.

I slike situasjoner er det ikke tilstrekkelig å analysere den aktuelle medlemsstatens nasjonale lovgivning alene. Det er også nødvendig å vurdere bestemmelsene i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV), EU-domstolens rettspraksis og den mulige begrunnelsen for den aktuelle begrensningen. Det er særlig viktig å fastslå om begrensningen ivaretar et legitimt allmennhensyn, om den er egnet til å oppnå dette formålet, og om det samme formålet kan oppnås med mindre inngripende midler.

Våre eksperter på EU-rett har inngående kunnskap om Den europeiske unions rett. Vi tilbyr juridiske utredninger og rådgivning om de grunnleggende frihetene i EUs indre marked og vurderer om lovgivning, administrative krav eller myndighetsvedtak i Latvia eller andre EU-medlemsstater skaper uberettigede hindringer for grensekryssende virksomhet og investeringer.

Vi bistår med å identifisere mulige brudd på EU-retten, vurdere relevant rettspraksis fra EU-domstolen og utarbeide et velbegrunnet juridisk standpunkt for å ivareta deres interesser.

Denne artikkelen utgjør ikke juridisk rådgivning i noen konkret sak. Hensiktsmessige juridiske løsninger kan variere avhengig av de faktiske omstendighetene i hver enkelt sak.

Artikkelen er skrevet av: advokat Aleksandrs Potaičuks