Kapitalisering av gjeld (gjeldskonvertering) er en praktisk løsning som selskaper kan benytte både for vekst og for finansiell stabilisering. I hovedsak innebærer det at en kreditor omgjør sitt krav mot selskapet til et innskudd i selskapets aksjekapital og dermed blir medeier.
Rettslig regulering
Et krav mot et selskap kan bli et innskudd i selskapets aksjekapital gjennom en kapitalforhøyelse, ved at kreditor blir medeier i selskapet. Selskapets aksjekapital økes og de finansielle nøkkeltallene forbedres, mens selve forpliktelsen opphører ved konfusjon. Etter Latvias sivillov forenes kreditor og debitor i én og samme person (i dette tilfellet selskapet). Resultatet er en konvertering av gjeld til egenkapital, det vil si kapitalisering av gjeld.
Dette er mulig fordi aksjekapitalen etter Latvias handelslov kan innbetales i penger eller ved tingsinnskudd. Et tingsinnskudd kan bestå av både fysiske og ikke-fysiske formuesgoder som kan verdsettes i penger, med unntak av formuesgoder som det etter loven ikke kan tas utlegg i. Med henvisning til sivilloven kan det legges til grunn at ikke-fysiske formuesgoder omfatter ulike personlige, tinglige og obligasjonsrettslige rettigheter, i den grad de inngår i en persons formue.
Handelsloven krever at et tingsinnskudd verdsettes av en kvalifisert takstmann som avgir en uttalelse, unntatt i følgende tilfeller:
1. stifterne kan selv foreta verdsettelsen dersom den samlede verdien av tingsinnskuddene ved stiftelsen av et aksjeselskap (SIA) ikke overstiger 25 000 EUR og tingsinnskuddene til sammen utgjør mindre enn halvparten av aksjekapitalen;
2. uttalelsen kan avgis av selskapets styre dersom tingsinnskuddet ved en kapitalforhøyelse ikke overstiger 50 000 EUR;
3. styret utarbeider også verdsettelsen når stiftelsen av et selskap eller en kapitalforhøyelse skjer ved kapitalisering av et lån som er utbetalt kontantløst.
Dette gir eierne større fleksibilitet ved beslutninger om mindre tingsinnskudd og gir styrene ytterligere fullmakter og ansvar. Muligheten er særlig aktuell for eksempel i utviklingen av oppstartsselskaper ved kapitalisering av investorers krav, samt for å redusere kostnadene ved kapitalinnhenting og den administrative byrden.
Hva betyr dette i praksis?
I praksis kan et tingsinnskudd bestå av fysiske formuesgoder, som et kjøretøy, men også av ikke-fysiske formuesgoder, som omfatter obligasjonsrettslige rettigheter, for eksempel et krav som følger av en låneavtale inngått med et SIA og som er ment for selskapets utvikling, slik som erverv av fast eiendom eller andre behov.
Et vanlig eksempel er at eieren av et selskap har investert private midler i virksomheten. Ved å konvertere gjelden til eieren til aksjekapital styrkes selskapets balanse og kredittverdighet. Det er også en effektiv løsning i krisesituasjoner, der kreditor er villig til å akseptere en eierposisjon i selskapet i stedet for inndrivelse av kravet.
Det er viktig å være oppmerksom på at gjeldens virkelige verdi fastsettes i lys av selskapets evne til å betale gjelden. Dersom årsaken til kapitaliseringen er selskapets manglende evne til å oppfylle sine forpliktelser, vil verdsettelsen fra en kvalifisert takstmann som regel være lavere enn gjeldens pålydende verdi. Gjelden verdsettes ut fra årsakene til og omstendighetene rundt kapitaliseringen.
Dersom for eksempel et SIA har negativ egenkapital og ønsker å forbedre sine finansielle nøkkeltall ved å kapitalisere kreditorers krav, må man regne med at takstmannen vil ta hensyn til at selskapet faktisk ikke har tilstrekkelige midler til å tilbakebetale gjelden til kreditor. (Som nevnt ovenfor finnes det tilfeller der verdsettelse ikke er nødvendig.) Et tingsinnskudd på 100 000 EUR kan dermed i realiteten bli verdsatt til kun 70 000 EUR, og kreditor vil tape den resterende delen når forpliktelsen opphører ved konfusjon og kravet faller bort.
Det bør imidlertid bemerkes at omfanget av den forpliktelsen som opphører, skal tilsvare beløpet på det innskutte kravet og ikke dets faktiske verdi. Selv om sivilloven fastsetter at kravet, når en rettighet og en plikt bare delvis sammenfaller, kun opphører forholdsmessig, gjelder dette derfor ikke tilfeller der innskuddets verdi er vurdert til under kravets pålydende verdi. For eksempel er en låneavtale inngått på 500 000 EUR, mens den faste eiendommen som selskapet ervervet for dette beløpet, kun er verdt 450 000 EUR.
Denne artikkelen utgjør ikke juridisk rådgivning i noen konkret sak. Hensiktsmessige juridiske løsninger kan variere avhengig av de faktiske omstendighetene i hver enkelt sak.
Artikkelen er skrevet av: Elīna Vītola

