1. Det gjennomføres ikke noe forutgående varemerkesøk
En vanlig misforståelse er troen på at dersom et selskapsnavn er registrert i Foretaksregisteret, eller det tilsvarende domenenavnet er tilgjengelig, kan det også trygt brukes som et varemerke. Registrering av et selskapsnavn innebærer imidlertid ikke i seg selv at det ikke finnes eldre varemerker med et identisk eller lignende kjennetegn. Det anbefales derfor å gjennomføre et grundig søk i relevante varemerkeregistre før en søknad sendes inn, for å identifisere potensielle risikoer på et tidlig stadium.
2. Bare ett element registreres
Mange selskaper velger å registrere kun logoen sin, uten å vurdere tilstrekkelig beskyttelse av ordmerket. Dersom selskapet senere endrer utformingen av logoen, kan den opprinnelige registreringen ikke lenger dekke den nye visuelle identiteten, mens et ordmerke beskytter selve navnet uavhengig av den grafiske utformingen. I enkelte tilfeller kan det være hensiktsmessig å registrere både ordmerket og figurmerket, og dermed sikre en bredere og mer varig beskyttelse.
3. Feil valg av vare- og tjenesteklasser
Varemerkebeskyttelsen omfatter bare de varene og tjenestene som er angitt i søknaden i henhold til Nice-klassifikasjonen. Dersom det velges upassende eller for snevre klasser, kan selskapets fremtidige virksomhet bli utilstrekkelig beskyttet, mens en altfor omfattende liste over klasser ikke alltid er en optimal løsning og kan føre til unødvendig høye kostnader. Valget av vare- og tjenesteklasser for et varemerke bør baseres både på selskapets nåværende virksomhet og på dets utviklingsplaner.
4. Varemerkeregistreringen utsettes
Selskaper investerer ofte først i reklame, emballasje og utvikling av nettsider, og vurderer først deretter varemerkeregistrering. Dersom det senere viser seg at det valgte navnet ikke kan registreres, eller at det krenker en annen parts rettigheter, kan selskapet bli tvunget til å endre hele merkeidentiteten sin, noe som kan medføre betydelige ekstra kostnader. Rettidig varemerkeregistrering bidrar til å redusere denne risikoen.
5. Beskyttelsens geografiske omfang vurderes ikke
Selskaper som planlegger å ekspandere utenfor Latvia, eller som allerede opererer i andre markeder, registrerer ofte varemerket sitt kun lokalt, uten å vurdere muligheten for et EU-varemerke eller internasjonal registrering. Dersom vekst er planlagt, er det verdt å tenke gjennom beskyttelsens omfang på forhånd, ettersom en senere utvidelse av beskyttelsen kan bli dyrere og ta lengre tid.
Artikkel skrevet av: juridisk assistent Amanda Račiņa